Sentrale fakta
Mellom 2015 og 2050 vil andelen av verdens befolkning over 60 år nesten doble fra 12% til 22%.
I 2020 vil antallet personer i alderen 60 år og eldre overgå barn yngre enn 5 år.
I 2050 vil 80% av eldre mennesker bo i lav- og mellominntektsland.
Tempoet for aldring av befolkningen er mye raskere enn tidligere.
Alle land står overfor store utfordringer for å sikre at deres helse og sosiale systemer er klare til å få mest mulig ut av dette demografiske skiftet.
Oversikt
Folk over hele verden lever lenger. I dag kan de fleste forvente å leve i sekstitallet og utover. Hvert land i verden opplever vekst i både størrelsen og andelen eldre i befolkningen.
I 2030 vil 1 av 6 personer i verden være 60 år eller over. På dette tidspunktet vil andelen av befolkningen over 60 år vil øke fra 1 milliard i 2020 til 1,4 milliarder. I 2050 vil verdens befolkning av mennesker i alderen 60 år og eldre dobles (2,1 milliarder). Antall personer i alderen 80 år eller eldre forventes å tredoble mellom 2020 og 2050 for å nå 426 millioner.
Mens dette skiftet i distribusjon av et lands befolkning mot eldre aldre- kjent som aldring av befolkningen- startet i høyinntektsland (for eksempel i Japan 30% av befolkningen er allerede over 60 år), er det nå lavt og midt- Inntektsland som opplever den største endringen. I 2050 vil to tredjedeler av verdens befolkning over 60 år leve i lav- og mellominntektsland.
Aldring forklarte
På biologisk nivå er aldring resultat av virkningen av akkumulering av et bredt utvalg av molekylær og cellulær skade over tid. Dette fører til en gradvis reduksjon i fysisk og mental kapasitet, en økende risiko for sykdom og til slutt død. Disse endringene er verken lineære eller konsistente, og de er bare løst assosiert med en persons alder i år. Mangfoldet som er sett i eldre alder er ikke tilfeldig. Utover biologiske endringer, er aldring ofte assosiert med andre livsoverganger som pensjonisttilværelse, flytting til mer passende bolig og dødsfall av venner og partnere.
Vanlige helsemessige forhold assosiert med aldring
Vanlige tilstander i eldre alder inkluderer hørselstap, grå stær og brytningsfeil, rygg- og nakkesmerter og artrose, kronisk obstruktiv lungesykdom, diabetes, depresjon og demens. Når folk blir eldre, er det mer sannsynlig at de opplever flere forhold samtidig.
Eldre alder er også preget av fremveksten av flere komplekse helsetilstander som ofte kalles geriatriske syndromer. De er ofte konsekvensen av flere underliggende faktorer og inkluderer skrøpelighet, urininkontinens, fall, delirium og trykksår.
Faktorer som påvirker sunn aldring
Et lengre liv fører med seg muligheter, ikke bare for eldre mennesker og deres familier, men også for samfunn som helhet. Ytterligere år gir sjansen til å drive nye aktiviteter som videreutdanning, en ny karriere eller en langforsømt lidenskap. Eldre bidrar også på mange måter til sine familier og lokalsamfunn. Likevel avhenger omfanget av disse mulighetene og bidragene sterkt av en faktor: helse.
Bevis tyder på at andelen av livet ved god helse har holdt seg bredt konstant, noe som antyder at de ekstra årene er ved dårlig helse. Hvis folk kan oppleve disse ekstra årene av livet med god helse, og hvis de lever i et støttende miljø, vil deres evne til å gjøre de tingene de verdsetter være lite forskjellig fra en yngre person. Hvis disse ekstra årene domineres av fall i fysisk og mental kapasitet, er implikasjonene for eldre mennesker og for samfunnet mer negative.
Selv om noen av variasjonene i eldre menneskers helse er genetiske, skyldes de fleste folks fysiske og sosiale miljøer - inkludert deres hjem, nabolag og lokalsamfunn, så vel som deres personlige egenskaper - som deres kjønn, etnisitet eller sosioøkonomisk status. Miljøene som folk lever i som barn-eller til og med som utviklende fostre-kombinert med deres personlige egenskaper, har langsiktige effekter på hvordan de eldes.
Fysiske og sosiale miljøer kan påvirke helsen direkte eller gjennom barrierer eller insentiver som påvirker muligheter, beslutninger og helseatferd. Å opprettholde sunn atferd gjennom livet, spesielt å spise et balansert kosthold, delta i regelmessig fysisk aktivitet og avstå fra tobakksbruk, bidrar alle til å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer, forbedre fysisk og mental kapasitet og forsinke omsorgsavhengighet.
Støttende fysiske og sosiale miljøer gjør det også i stand til å gjøre det som er viktig for dem, til tross for tap av kapasitet. Tilgjengeligheten av trygge og tilgjengelige offentlige bygninger og transport, og steder som er enkle å gå rundt, er eksempler på støttende miljøer. I utviklingen av en offentlig helse-respons på aldring, er det viktig ikke bare å vurdere individuelle og miljømessige tilnærminger som forbedrer tapene forbundet med eldre alder, men også de som kan forsterke utvinning, tilpasning og psykososial vekst.
Utfordringer med å svare på aldring av befolkningen
Det er ingen typisk eldre person. Noen 80-åringer har fysiske og mentale kapasiteter som ligner på mange 30-åringer. Andre mennesker opplever betydelige fall i kapasiteter i mye yngre aldre. En omfattende folkehelsetilstand må adressere dette brede spekteret av eldre menneskers erfaringer og behov.
Mangfoldet som er sett i eldre alder er ikke tilfeldig. En stor del oppstår fra folks fysiske og sosiale miljøer og virkningen av disse miljøene på deres muligheter og helseatferd. Forholdet vi har til miljøene våre er skjevt av personlige egenskaper som familien vi ble født i, vårt kjønn og vår etnisitet, noe som fører til ulikheter i helse.
Eldre antas ofte å være skrøpelige eller avhengige og en belastning for samfunnet. Folkehelsepersonell, og samfunnet som helhet, trenger å adressere disse og andre alderistiske holdninger, noe som kan føre til diskriminering, påvirker måten politikk utvikles på og mulighetene eldre mennesker må oppleve sunn aldring.
Globalisering, teknologisk utvikling (f.eks. I transport og kommunikasjon), urbanisering, migrasjon og endrede kjønnsnormer påvirker eldre menneskers liv på direkte og indirekte måter. Et folkehelsetjenester må gjøre rede for disse nåværende og anslåtte trender og rammepolitikker deretter.
Som svar
FNs generalforsamling erklærte 2021–2030 tiåret med sunn aldring og spurte hvem han skulle lede implementeringen. Tiåret med sunn aldring er et globalt samarbeid som samler regjeringer, sivilsamfunn, internasjonale byråer, fagpersoner, akademia, media og privat sektor i 10 år med samordnede, katalytiske og samarbeidende tiltak for å fremme lengre og sunnere liv.
Tiåret bygger på WHOs globale strategi og handlingsplan og FNs internasjonale handlingsplan for aldring og støtter realiseringen av FNs agenda 2030 om bærekraftig utvikling og målene for bærekraftig utvikling.
Tiåret med sunn aldring (2021–2030) søker å redusere helsemessige ulikheter og forbedre livene til eldre mennesker, deres familier og lokalsamfunn gjennom kollektiv handling på fire områder: å endre hvordan vi tenker, føler og handler mot alder og alderisme; utvikle samfunn på måter som fremmer eldre menneskers evner; levere personsentrert integrert omsorg og primærhelsetjenester som reagerer på eldre mennesker; og gi eldre mennesker som trenger det tilgang til langvarig pleie av høy kvalitet.
Post Time: Nov-24-2021
