Nøkkelfakta
Mellom 2015 og 2050 vil andelen av verdens befolkning over 60 år nesten dobles fra 12 % til 22 %.
Innen 2020 vil antallet personer i alderen 60 år og eldre være flere enn barn under 5 år.
I 2050 vil 80 % av eldre bo i lav- og mellominntektsland.
Tempoet i befolkningens aldring er mye raskere enn tidligere.
Alle land står overfor store utfordringer for å sikre at deres helse- og sosialsystemer er klare til å få mest mulig ut av dette demografiske skiftet.
Oversikt
Mennesker over hele verden lever lenger. I dag kan de fleste forvente å leve i sekstiårene og utover. Hvert land i verden opplever vekst i både størrelsen og andelen eldre i befolkningen.
Innen 2030 vil 1 av 6 mennesker i verden være 60 år eller eldre. På dette tidspunktet vil andelen av befolkningen i alderen 60 år og over øke fra 1 milliard i 2020 til 1,4 milliarder. Innen 2050 vil verdens befolkning av mennesker i alderen 60 år og eldre dobles (2,1 milliarder). Antall personer i alderen 80 år eller eldre forventes å tredobles mellom 2020 og 2050 til 426 millioner.
Mens denne endringen i fordelingen av et lands befolkning mot eldre alder – kjent som befolkningens aldring – startet i høyinntektsland (for eksempel i Japan er 30 % av befolkningen allerede over 60 år), er det nå lav- og middels- inntektsland som opplever størst endring. Innen 2050 vil to tredjedeler av verdens befolkning over 60 år bo i lav- og mellominntektsland.
Aldring forklart
På det biologiske nivået er aldring et resultat av virkningen av akkumulering av en lang rekke molekylære og cellulære skader over tid. Dette fører til en gradvis nedgang i fysisk og mental kapasitet, en økende risiko for sykdom og til slutt død. Disse endringene er verken lineære eller konsistente, og de er bare løst assosiert med en persons alder i år. Mangfoldet man ser i eldre alder er ikke tilfeldig. Utover biologiske endringer er aldring ofte assosiert med andre livsoverganger som pensjonering, flytting til mer passende boliger og død av venner og partnere.
Vanlige helsetilstander forbundet med aldring
Vanlige tilstander i eldre alder inkluderer hørselstap, grå stær og brytningsfeil, rygg- og nakkesmerter og slitasjegikt, kronisk obstruktiv lungesykdom, diabetes, depresjon og demens. Når folk blir eldre, er det mer sannsynlig at de opplever flere tilstander samtidig.
Høyere alder er også preget av fremveksten av flere komplekse helsetilstander som vanligvis kalles geriatriske syndromer. De er ofte konsekvensen av flere underliggende faktorer og inkluderer skrøpelighet, urininkontinens, fall, delirium og trykksår.
Faktorer som påvirker sunn aldring
Et lengre liv bringer med seg muligheter, ikke bare for eldre mennesker og deres familier, men også for samfunnet som helhet. Ytterligere år gir sjansen til å forfølge nye aktiviteter som videreutdanning, en ny karriere eller en lenge oversett lidenskap. Eldre mennesker bidrar også på mange måter til sine familier og lokalsamfunn. Likevel avhenger omfanget av disse mulighetene og bidragene sterkt av én faktor: helse.
Bevis tyder på at andelen av liv med god helse har holdt seg stort sett konstant, noe som antyder at de ekstra årene har dårlig helse. Hvis folk kan oppleve disse ekstra leveårene med god helse, og hvis de lever i et støttende miljø, vil deres evne til å gjøre tingene de verdsetter være litt annerledes enn en yngre person. Hvis disse tilleggsårene domineres av nedgang i fysisk og mental kapasitet, er implikasjonene for eldre mennesker og for samfunnet mer negative.
Selv om noen av variasjonene i eldre menneskers helse er genetiske, skyldes de fleste menneskers fysiske og sosiale miljøer – inkludert deres hjem, nabolag og lokalsamfunn, så vel som deres personlige egenskaper – som deres kjønn, etnisitet eller sosioøkonomiske status. Miljøene som mennesker lever i som barn – eller til og med som fostre i utvikling – kombinert med deres personlige egenskaper, har langsiktige effekter på hvordan de eldes.
Fysiske og sosiale miljøer kan påvirke helse direkte eller gjennom barrierer eller insentiver som påvirker muligheter, beslutninger og helseatferd. Å opprettholde sunn atferd gjennom hele livet, spesielt å spise et balansert kosthold, delta i regelmessig fysisk aktivitet og avstå fra tobakksbruk, bidrar alle til å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer, forbedre fysisk og mental kapasitet og forsinke omsorgsavhengighet.
Støttende fysiske og sosiale miljøer setter også mennesker i stand til å gjøre det som er viktig for dem, til tross for tap i kapasitet. Tilgjengeligheten av trygge og tilgjengelige offentlige bygg og transport, og steder som er lette å gå rundt, er eksempler på støttende miljøer. For å utvikle en folkehelserespons på aldring, er det viktig ikke bare å vurdere individuelle og miljømessige tilnærminger som forbedrer tapene forbundet med eldre alder, men også de som kan forsterke utvinning, tilpasning og psykososial vekst.
Utfordringer med å reagere på befolkningens aldring
Det er ingen typisk eldre person. Noen 80-åringer har fysiske og mentale evner som ligner mange 30-åringer. Andre mennesker opplever betydelig nedgang i kapasitet i mye yngre aldre. En helhetlig folkehelserespons må ivareta dette brede spekteret av eldres erfaringer og behov.
Mangfoldet man ser i eldre alder er ikke tilfeldig. En stor del kommer fra menneskers fysiske og sosiale miljøer og disse miljøenes innvirkning på deres muligheter og helseatferd. Forholdet vi har til våre miljøer er skjevt av personlige egenskaper som familien vi ble født inn i, vårt kjønn og vår etnisitet, noe som fører til ulikheter i helse.
Eldre mennesker antas ofte å være skrøpelige eller avhengige og en byrde for samfunnet. Folkehelsepersonell, og samfunnet som helhet, må ta tak i disse og andre alderistiske holdninger, som kan føre til diskriminering, påvirke måten politikk utvikles på og mulighetene eldre har til å oppleve sunn aldring.
Globalisering, teknologisk utvikling (f.eks. innen transport og kommunikasjon), urbanisering, migrasjon og endrede kjønnsnormer påvirker livene til eldre mennesker på direkte og indirekte måter. En folkehelserespons må gjøre oversikt over disse nåværende og anslåtte trendene og utforme politikk deretter.
WHOs svar
FNs generalforsamling erklærte 2021–2030 tiåret for sunn aldring og ba WHO lede implementeringen. The Decade of Healthy Aging er et globalt samarbeid som samler regjeringer, sivilsamfunn, internasjonale byråer, fagfolk, akademia, media og privat sektor for 10 år med samordnet, katalytisk og samarbeidende handling for å fremme lengre og sunnere liv.
Tiåret bygger på WHOs globale strategi og handlingsplan og FNs Madrid internasjonale handlingsplan for aldring og støtter realiseringen av FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene.
The Decade of Healthy Aging (2021–2030) søker å redusere helseulikheter og forbedre livene til eldre mennesker, deres familier og lokalsamfunn gjennom kollektiv handling på fire områder: å endre hvordan vi tenker, føler og handler mot alder og alderisme; utvikle samfunn på måter som fremmer evnene til eldre mennesker; å levere personsentrerte integrerte omsorgs- og primærhelsetjenester tilpasset eldre mennesker; og gi eldre mennesker som trenger det tilgang til langtidspleie av høy kvalitet.
Innleggstid: 24. november 2021
