Viktige fakta
Mellom 2015 og 2050 vil andelen av verdens befolkning over 60 år nesten dobles, fra 12 % til 22 %.
Innen 2020 vil antallet personer i alderen 60 år og eldre overstige barn under 5 år.
I 2050 vil 80 % av eldre bo i lav- og mellominntektsland.
Tempoet i befolkningsalderen er mye raskere enn tidligere.
Alle land står overfor store utfordringer med å sikre at helse- og sosialsystemene deres er klare til å få mest mulig ut av dette demografiske skiftet.
Oversikt
Folk over hele verden lever lenger. I dag kan folk flest forvente å leve til de blir seksti eller eldre. Alle land i verden opplever vekst både i antall og andel eldre i befolkningen.
Innen 2030 vil 1 av 6 personer i verden være 60 år eller eldre. På dette tidspunktet vil andelen av befolkningen som er 60 år og eldre øke fra 1 milliard i 2020 til 1,4 milliarder. Innen 2050 vil verdens befolkning av personer i alderen 60 år og eldre dobles (2,1 milliarder). Antallet personer i alderen 80 år eller eldre forventes å tredobles mellom 2020 og 2050 og nå 426 millioner.
Selv om dette skiftet i fordelingen av et lands befolkning mot eldre aldre – kjent som befolkningsalder – startet i høyinntektsland (for eksempel i Japan er 30 % av befolkningen allerede over 60 år), er det nå lav- og mellominntektsland som opplever den største endringen. Innen 2050 vil to tredjedeler av verdens befolkning over 60 år bo i lav- og mellominntektsland.
Aldring forklart
På biologisk nivå er aldring et resultat av virkningen av akkumulering av en rekke molekylære og cellulære skader over tid. Dette fører til en gradvis reduksjon i fysisk og mental kapasitet, en økende risiko for sykdom og til slutt død. Disse endringene er verken lineære eller konsistente, og de er bare løst knyttet til en persons alder i år. Mangfoldet man ser i eldre alder er ikke tilfeldig. Utover biologiske endringer er aldring ofte forbundet med andre livsoverganger som pensjonering, flytting til mer passende bolig og dødsfall av venner og partnere.
Vanlige helsetilstander forbundet med aldring
Vanlige tilstander i eldre alder inkluderer hørselstap, grå stær og brytningsfeil, rygg- og nakkesmerter og slitasjegikt, kronisk obstruktiv lungesykdom, diabetes, depresjon og demens. Når folk blir eldre, er det mer sannsynlig at de opplever flere tilstander samtidig.
Høyere alder er også preget av fremveksten av flere komplekse helsetilstander, ofte kalt geriatriske syndromer. Disse er ofte en konsekvens av flere underliggende faktorer, og inkluderer skrøpelighet, urininkontinens, fall, delirium og trykksår.
Faktorer som påvirker sunn aldring
Et lengre liv bringer med seg muligheter, ikke bare for eldre og deres familier, men også for samfunnet som helhet. Ytterligere år gir muligheten til å forfølge nye aktiviteter som videre utdanning, en ny karriere eller en lenge forsømt lidenskap. Eldre bidrar også på mange måter til sine familier og lokalsamfunn. Men omfanget av disse mulighetene og bidragene avhenger i stor grad av én faktor: helse.
Bevis tyder på at andelen av livet med god helse har holdt seg stort sett konstant, noe som antyder at de ekstra årene er med dårlig helse. Hvis folk kan oppleve disse ekstra leveårene med god helse, og hvis de lever i et støttende miljø, vil deres evne til å gjøre de tingene de verdsetter være lite forskjellig fra en yngre persons. Hvis disse ekstra årene domineres av nedgang i fysisk og mental kapasitet, er konsekvensene for eldre mennesker og for samfunnet mer negative.
Selv om noen av variasjonene i eldres helse er genetiske, skyldes det meste folks fysiske og sosiale miljøer – inkludert hjem, nabolag og lokalsamfunn, samt personlige egenskaper – som kjønn, etnisitet eller sosioøkonomisk status. Miljøene folk lever i som barn – eller til og med som fostre i utvikling – kombinert med personlige egenskaper, har langsiktige effekter på hvordan de eldes.
Fysiske og sosiale miljøer kan påvirke helsen direkte eller gjennom barrierer eller insentiver som påvirker muligheter, beslutninger og helseatferd. Å opprettholde sunn atferd gjennom hele livet, spesielt å spise et balansert kosthold, delta i regelmessig fysisk aktivitet og avstå fra tobakksbruk, bidrar alle til å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer, forbedre fysisk og mental kapasitet og forsinke omsorgsavhengighet.
Støttende fysiske og sosiale miljøer gjør det også mulig for folk å gjøre det som er viktig for dem, til tross for tap av kapasitet. Tilgjengeligheten av trygge og tilgjengelige offentlige bygninger og transport, og steder som er lette å gå rundt i, er eksempler på støttende miljøer. Når man utvikler en folkehelserespons på aldring, er det viktig å ikke bare vurdere individuelle og miljømessige tilnærminger som lindrer tapene forbundet med eldre alder, men også de som kan forsterke restitusjon, tilpasning og psykososial vekst.
Utfordringer med å håndtere befolkningens aldring
Det finnes ingen typisk eldre person. Noen 80-åringer har fysiske og mentale evner som ligner på mange 30-åringer. Andre opplever betydelig nedgang i evner i mye yngre alder. En omfattende folkehelsetiltak må ta for seg dette brede spekteret av eldre menneskers erfaringer og behov.
Mangfoldet man ser i eldre alder er ikke tilfeldig. En stor del stammer fra folks fysiske og sosiale miljøer og virkningen disse miljøene har på deres muligheter og helseatferd. Forholdet vi har til miljøene våre er skjevt påvirket av personlige egenskaper som familien vi ble født inn i, vårt kjønn og vår etnisitet, noe som fører til helseforskjeller.
Eldre mennesker blir ofte antatt å være skrøpelige eller avhengige og en byrde for samfunnet. Folkehelsepersonell, og samfunnet som helhet, må ta tak i disse og andre aldersdiskriminerende holdninger, som kan føre til diskriminering, påvirke måten politikk utvikles på og mulighetene eldre har til å oppleve sunn aldring.
Globalisering, teknologisk utvikling (f.eks. innen transport og kommunikasjon), urbanisering, migrasjon og endrede kjønnsnormer påvirker eldre menneskers liv på direkte og indirekte måter. En folkehelserespons må ta hensyn til disse nåværende og forventede trendene og utforme politikk deretter.
WHOs svar
FNs generalforsamling erklærte 2021–2030 for tiåret for sunn aldring og ba WHO om å lede implementeringen. Tiåret for sunn aldring er et globalt samarbeid som bringer sammen myndigheter, sivilsamfunnet, internasjonale organisasjoner, fagfolk, akademia, media og privat sektor i 10 år med samordnet, katalytisk og samarbeidende handling for å fremme lengre og sunnere liv.
Tiåret bygger på WHOs globale strategi og handlingsplan og FNs Madrid-handlingsplan for aldring, og støtter realiseringen av FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene.
Tiåret for sunn aldring (2021–2030) har som mål å redusere helseforskjeller og forbedre livene til eldre mennesker, deres familier og lokalsamfunn gjennom kollektiv handling på fire områder: å endre hvordan vi tenker, føler og handler i forhold til alderdom og aldersdiskriminering; å utvikle lokalsamfunn på måter som fremmer eldre menneskers evner; å levere personsentrert integrert omsorg og primærhelsetjenester som er lydhøre for eldre mennesker; og å gi eldre mennesker som trenger det tilgang til langtidspleie av høy kvalitet.
Publisert: 24. november 2021
